Tekst og foto: Runa Grydeland.

Sykkelen står ferdig pakka i oppkjørselen – ikke en ting er overlatt til tilfeldigheten. Hvilket verktøy som skal være med, hvor mange undertøyskift du kan klare deg med, og trenger du egentlig å ta med den tykke, varme genseren som tar litt for mye plass?

Så står du der da, med alle de fantastiske dagene og stundene foran deg. Og så høljeregner det…

Vi kan nok alle være enige om at regn på en to ukers lang motorsykkeltur i Norge er et faktum – det kommer til å regne før eller siden. Spørsmålet er bare hvor mye regn som kommer når det først setter i gang, og hvor mye regn du hæler å finne deg i. Dette er en av grunnene til at jeg sjeldent, faktisk aldri, planlegger turene mine til punkt og prikke. Det skjer alltid ting som gjør at ruta må endres litt på i siste liten, og det er så mye lettere både rent praktisk og ikke minst mentalt hvis planene er litt løsere.

Som et resultat av dette har jeg heller ikke kunnet gi et særlig godt svar på hvor jeg egentlig skal disse to ukene når folk spør. «Jeg skal prøve å få med meg så mange flotte fjelloverganger som mulig, jakte på gode utsikter, og få pusha komfortsonen på grus og fricamping alene.»

Sånn rent geografisk er planen en god rund-tur fra Stavanger, sikksakk opp langs kysten til Åndalsnes, sikksakk og rundt-om-kring ned til Finnskogen langs TET (trans euro trail), så sette snuten vestover og hjem. Sognefjellet, Aursjøvegen, Strynefjellet, Grimsdalen, Tronfjellet, Jotunheimen og Rotneblikk er noen av punktene som er markert på kartet mitt.

Jeg hadde sjekka værmeldingen opp langs kysten fra Stavanger hvor turen starter og opp mot Åndalsnes som skulle være turens første etappe, flere ganger om dagen den siste uka, og det så ikke lovende ut. Det så derimot ikke så verst ut i Øst, så da snudde jeg like gjerne om på hele ruta og kjørte i retning Finnskogen først.

Det ble et sent avspark på turen lørdag 2. juli på ettermiddagen. Målet for dagen var Haukelifjell hvor jeg ønsket å telte for natten, men igjen måtte planene endres. Til tross for at værmeldinga hadde lovet oppholds denne dagen, hølja det ned fra start til slutt. I tillegg viste det seg å være kolonnekjøring over Haukelifjell, som jeg sikkert hadde visst om jeg hadde gjort litt grundigere forarbeid. Teltet måtte vike for en liten campinghytte i Røldal denne natten, og jeg angret ikke på den avgjørelsen når da våknet til like mye regn dagen etter.

Dag 2 ble en like våt opplevelse – det ble straka vegen til Hønefoss hvor nærmeste familie er bosatt. Her søkte jeg ly dag 3 av turen, før det på dag 4 bar av gårde igjen. Jeg fikk oppholdsvær i ganske nøyaktig 1,5 time opp langs vestsiden av Randsfjorden, før høljeregnet var over meg igjen. Utrolig nok har jeg holdt meg tørr hver eneste dag. Mye av dette er nok takket være bytte av kjøreklær til KLIM Artemis etter å ha blitt ambassadør for merket under Europa-turen i juni.

Jeg fant oppholdsværet til slutt, det gjemte seg i området Grue kommune i Innlandet. I skrivende stund ligger jeg i teltet og ser utover Frysjøen i samme kommune. Fisken vaker, knotten biter, fuglene kvitrer og den kalde pilsen på siden av meg smaker himla godt – først NÅ starter turen på ordentlig.

Dagene som kommer skal brukes på grus, en del norsk TET og eventuelle andre avstikkere. For ei som knapt har kjørt grus før, blir dette bli et spennende kapittel. Det vil nok aller helst gå godt!