Allerede i første sesong som senior klatret Trygve Helgerud til topps som vinner av European Dragrace Series. Unggutten fra Lier er bare 16 år, men er allerede i ferd med å bli en dreven dragracefører. Det har vært en tøff sesong. Selv om han har sett flere ulykker på nært hold, har han holdt hodet kaldt og fått maks ut av Hayabusaen.

Tekst: Kyrre Hagen.

Foto: Kyrre Hagen og Team Helgerud.

Dette intervjuet ble først publisert i MC-avisa nr. 4-20.

Trygve skal kjøre denne klassen en sesong til. Hayabusaen er lang og lav, og Trygve gliser godt når han stryker over sykkelen og starter den opp.

Vi har hørt nyheten om Trygves bragder, og tar turen til Mehren i Lier utenfor Drammen. På gårdstunet tas vi i mot av en smørblid Europamester. Unggutten bor hos pappa Øystein Helgerud, som hjelper sønnen med skruing når det trengs. – Det har gått bra med Trygve, ingen ulykke, sier pappa, som kommer en tur innom verkstedet.

Men det er mamma, Ina Christine Kjærstad, som er teamets sjef. Sammen har hun og sønnen fartet land og strand rundt på ulike dragracebaner. Karrieren begynte i 2014 da Trygve kjørte sitt første dragrace på en lånt 125 kubikker. Året etter kjørte han tre løp i denne klassen. Vi traff han første gang i 2017. Den gangen ledet han norgesmesterskapet med sin Kawasaki ZX600R. Trygve ble junior norgesmester i klassen i både 2017 og 2018.

Trygve tar oss med inn på verkstedet. Her står Kawasakien parkert. I tillegg står det en hvit Hayabusa i lokalet. Dette er sykkelen han har blitt europamester på. Den er lang og lav, og han gliser godt når han stryker over sykkelen. Det er helt tydelig at gutten har en stor kjærlighet for motorsykler.

Unggutten fra Lier ruller uredd fram mot startplata. Trygve konsentrere seg hundre prosent om det han skal gjøre. Arbeidsoppgavene må være rutine.

Måtte endre målsetning:

Før sesongen var målet en topp ti-plassering. Vi hadde litt innkjørings-problemer, forteller Trygve, men i det første løpet sykkelen fungerte skikkelig i, vant vi. Det var bare voksne i klassen, og ingen andre norske blant de ti beste. Da ble målsetningen raskt justert og vi sikta på topp fem. I serien er det fem løp som teller. Dette betyr i praksis at du ikke bør ha for mange plasseringer dårligere enn andreplass. Etter elleve løp i årets sesong hadde Trygve nok poeng til å stå igjen som klassevinner.

Klassen Trygve kjører har sykler som kan oppnå 9,5 sekunder på de 402 meterne som banen er. Sykkelen hadde klart 9,6 før Trygve overtok. Jeg er liten og lett, forklarer han. I et av løpene klarte jeg å få sykkelen ned i 9,3 sekunder. Da klaffa alt. Dette er egentlig for fort for klassen.

Hva skal til for å lykkes i løp, spør vi:

Jeg liker å være ute i god tid slik at det ikke blir noe stress, forklarer Trygve. Jeg vil ha sykkelen gjennom sikkerhetskontrollen i god tid. Da har jeg mulighet til å utbedre om det er noe.

Når jeg kommer på startplata gjelder det å være fokusert. Jeg konsentrer meg hundre prosent på det jeg skal gjøre. Du må tenke rett fram hele tiden og på hva du skal gjøre. Jeg har delt løpet opp i to faser, før løpet og underveis. Jeg har rutiner fra jeg starter motoren til den første gule lampa blir tent. Jeg bruker bare kløtsjen i starten, forklarer Trygve. Etter det er det bare å bruke knappegiring når varsellampa lyser. Klarer du ikke å være fokusert kan du ikke kjøre.

En liten ”Burnout” før start, og så er den lange Hayabusaen klar for start.

Ulykker:

I årets sesong har det vært litt for mange ulykker, forteller Trygve. I et av stevnene var det hele tre ulykker. Det har vært tøft å starte rett etter at du har sett en ulykke. Heldigvis har ingen av ulykkene vært livstruende. Stort sett arm og beinbrudd. 90 % av ulykkene skjer ved at sykkelen tar seg en tur opp i luften. Klassen har ikke lov til å kjøre med Willy bars, som er et stativ bak sykkelen. Dette hindrer at sykkelen går rundt. Hadde dette vært påmontert, hadde mange av ulykkene vært unngått. Forhåpentlig vis blir dette snart lov. Mange av deltakerne har klaget på dette.

Sykkelen:

Trygve forteller at sykkelen ble innkjøpt til årets sesong. Den er mye ombygget. Ramma er kappet og ny bakramme er montert. Tanken er spesialbygget. Det samme er sete og den lange «halen». Alt dette for å gjøre sykkelen lavere. Mye deler er fra statene. Baksvingen er nesten en halvmeter forlenget. Hjulavstand i denne klassen kan være 175cm. Motor er standard, men med Power Commander. Denne yter ca. 170 hk på bakhjulet. Giringen er bygget om til luftgiring. Trykkluft løfter gir-sjalteren lynraskt når du skal gire.

Skrur selv:

Trygve skrur det aller meste på sykkelen selv, og har i tillegg hatt med seg en kompis som mekaniker på en del av løpene. Vi bytter olje etter to til tre løp. I tillegg må en del slitedeler byttes underveis. Vi har stort sett med oss det meste vi trenger. På ett av løpene i år bytta vi veiv og råder på motoren. Det gikk på tre kvarter mellom 2 løp, smiler unggutten.

Etter elleve løp i årets sesong hadde Trygve nok poeng til å stå igjen som klassevinner i European Dragrace Series.

At gutten er fingerferdig og snarrådig beviste han under et av løpene i Sverige, da han fikk greie på at han manglet en ekstra oljeoppsamler under motoren. Trygve dro tilbake til depotet og kappa ut bunnen av verktøykassa si. Snart var den egenkonstruerte bunnplata på plass under motoren og Trygve kunne stille til start.

Under et annet løp røyk motoren og han fikk låne motor. Miljøet er godt og mange hjelper hverandre, selv om vi er konkurrenter, forteller Trygve. Den nye motoren gikk ikke skikkelig. Vi hadde 30 hester mindre enn i den gamle, og kom ikke under 9,7 sekunder. Til slutt fant vi ut at motoren ikke var benkekjørt og tilpasset Power Commanderen. Da dette ble ordnet ble det fart igjen.

Før 2020 sesongen skal jeg ha to motorer klare. Men det koster penger, og jeg bruker omtrent en måned på å bygge opp en havarert motor. Men når vi har med oss reservemotor, har vi mulighet til å bytte om en havarerer.

Det lille teamet til Trygve trenger sponsorer. Det er god plass til fremtidige sponsorer.

Trenger sponsorer:

Trygve går på skole, men jobber så mye han kan for å finansiere hobbyen. Selv om inngangsbilletten ikke er enorm, koster det å drive med dragracing. Sykkelen kjøpte Trygve for kr. 45.000,-. Da var den på ingen måte startklar. Startavgiften er 1.000,- til 3.000,- kr. I tillegg kommer deler til service, reparasjoner og ikke minst reiseutgifter. Bullfigther er eneste sponser, så vi har god plass til flere forteller Trygve. For å gi litt igjen skal vi stille ut sykkelen i butikken på Liertoppen i desember.

Hva med veien videre?

– Jeg skal kjøre denne klassen en sesong til. Skaffe meg erfaring. Deretter vurderer jeg å gå opp en klasse som kjører et sekund fortere, gliser Trygve. Da blir det kanskje med lystgass på sykkelen.

En ting er sikkert, vi i MC-avisa skal følge med i 2020-sesongen. Vi ønsker han lykke til, og er sikre på at vi får høre mer fra den kanten.

PS: Etter at denne artikkelen ble skrevet til MC-avisa nr. 4, har Trygve og teamet bestemet seg for å ikke kjøre i 2020 grunnet situasjonen rundt Covid-19. Teamet skriver på deres Facebookside: "Hei alle racing venner, vi velger å ikke kjøre i 2020 pga. Covid-19. Vi velger det beste året å ikke kjøre og spare opp litt penger på. Tar den tiden til å heller skru på sykler som trenger litt mere en bare bensin.Det kommer nok en overraskelse for 2021 sesongen i løpet av sommeren."