Tekst: Kyrre Hagen.

Foto: Lenka Leginova og Kyrre Hagen.

Vi tok inn på et veldig enkelt apartment ved Demre i går. Frokost var ikke inkludert, så det ble en særdeles enkel kost på morran. Valget ble loff, ost, eller loff med ost. Vi laster opp syklene for siste gang og følger kysten vestover. Været er nok en gang bra. Vi har faktisk ikke hatt mer enn to timers duskregn på våre åtte kjøredager.

Kaffe har vi ikke fått i dag, så det blir stopp i Finike ved et bakeri. Her har de mye fristende kaker, og etter den særdeles enkle frokosten lar vi oss friste. Tyrkerne kan virkelig dette med kaker.

Det er ikke rom for så mange stopp i dag, men veien frem til Kumluca er flott der den snor seg langs klippene ute ved kysten. En ting må vi ordne før vi leverer syklene. Veltebøylene på sykkelen til Arkitekten ble lakkert i går etter et par «knall og fall» oppe i fjellene. Bøylene er blanke og fine, mens resten av sykkelen er sølete. Vi finner en passelig søledam, for å rette opp dette, og snart er alt godt kamuflert. Syklene skal leveres klokken 14, og vi skal gjennom millionbyen Antalya, så det er bare å kjøre på. Faktisk er turen inn og ut av Antalya den mest ubehagelige med tanke på trafikk.

Selv om Arkitekten er nervøs, blir vi godt tatt imot hos TBR (Turkey Bike Rent). Disse karene yter virkelig god service og kan anbefales. Güven, som er innehaveren, forteller oss om utfordringene med ustabil valuta og sviktende turisme. Prisene på nye sykler har nesten tredoblet seg, og med den usikre tilgangen på kunder, er det risikosport med nye investeringer. Han forteller også om at mange i landet her ønsker et regjeringsskifte. Etter at vi har pakket ned kjøreutstyret, kjører han oss inn til den gamle bydelen av Antalya der vi har bestilt hotell.

Litt om syklene

Vi ønsket å se Tyrkia fra innsiden. Det betyr mye småveier i fjellene og langs kysten, og lite motorveier. Å leie store dyre sykler var derfor meningsløst. Endunkere ble valgene våre. Arkitekten som sent i høst forelsket seg helt i en Honda CRF300 Rally, valgte en tilsvarende, men 250. Jeg valgte en Yamaha XT669R, som er en OK sykkel, og som var lett å få tak i. Grunnen til at vi valgte TBR var at de var flinke til å svare på mail. Vi ble fulgt opp, og det gjaldt i aller høyeste grad når vi kom ned her også.

Rallyen var nesten ny, men hadde vært i bakken. Skadene ble vist oss, men hadde ingen praktisk betydning. På en måte greit å ikke være en som lager den første ripa. XT-en var en 2008-modell som nærmet seg 100.000 på telleren. Jeg sjekket over sykkelen, og den var i god teknisk stand. Syklene var etter vårt ønske utstyrt med toppbokser. Dette er ikke særlig pent, men utrolig praktisk. Du får låst inn verdisaker, og du slipper å drasse hjelmene inn på hotell om kvelden. Dekkene på syklene hadde knaster med godt mønster, og de fungerte godt på alle underlag. Du må imidlertid være forsiktig på asfalten her nede. Grusen, og dermed asfalten, inneholder mye kalk, som gjør den glatt.

Utstyr som er kjekt å ha med på tur

Det er nå to år siden jeg var på tilsvarende tur (juletur ute i verden). Jeg måtte derfor tenke meg om når jeg skulle pakke utstyr, men her er mine tips i tillegg til vanlig bagasje:

GPS feste. Jeg bruker en vanntett telefon med Osmand navigasjonsapp.

Verktøy; inkludert et mini pipe og bits-sett, dekkspaker, skiftenøkkel. og diverse annet småverktøy, nok til å kunne få av et hjul og skjøte et kjede.

Prøvelampe.

Strips, tape ståltråd og reservesikringer.

Lappesaker.

Minikompressor.

Bensinslange (for hevert).

Slepetau.

Startkabler.

I kveld har vi utforsket Antalya til fots, og i morgen tidlig flyr vi til Istanbul, men vi kommer likevel tilbake med en siste oppsummering, tips og fakta om turen i morgen.