Dekkene i hylla har stått der en stund og venta på meg. Et par gamle dekk mad husmorpigg, som jeg kjøpte på FINN.no. Nå var tiden inne til å gjøre noe med PMSén som virkelig begynte å bli plagsom.

På lørdagen kom det perfekt været. Det var litt kaldt, men Gislefoss lovte at det skulle bli varmere. Hovedveiene var tørre og fine, så jeg lastet sykkelen opp på tilhengeren, og kursen ble satt mot Bingen. På Bingen vet jeg at det starter et nettverk av åpne og fine vinterveier.

Startproblemer

Ved ankomst Bingen viste temperaturen 13 grader, med minus fortegn. Det var ikke noe vits å laste sykkelen av hengeren før jeg hadde fått start på den. Noe som viste seg å være ganske lurt. Første hindring var at nøkkelen til sykkelen mangla. Jeg hadde fylt bensin på Hokksund, så langt unna kunne den ikke være, men til Hokksund var det nesten en halvtime å kjøre. I det jeg fikk tak i personale på bensinstasjonen, fant jeg nøkkelen innerst i midtkonsollen. Med nøkkel på plass gjensto det bare å få start på sykkelen. Det topp-lada batteriet klarte å dra starteren rundt, men den gamle sykkelen så ingen grunn til å starte i det kalde været. Parkeringsplassen lå i skyggen, og jeg vet av erfaring at litt sol på doningen kan gjøre underverker. 13 kuldegrader hadde jo vært adskillig flere effektive bakpå hengeren. Motoren måtte være bånntæla. Jeg kjørte bort i sola, og ga den 10 minutter før jeg gikk ut og prøvde igjen. Som ved et mirakel startet den, litt motvillig riktignok.

I minus 13 grader med sommerdress

Med sykkelen i gang var det bare å få på seg kjøre-utstyr. Det var da jeg oppdaget at innerforet i dressen manglet. Forrige motorsykkeltur var jo i Helles og der var det ikke noe behov for varme klær. Vel det fikk gå, jeg hadde jo med meg Gebering varmejakke og hansker og Baffin Canadiske isfiskestøvler som skryter av at de tåler -100 grader celsius (jeg har da heller aldri fryst i disse).
Snart var jeg klar og suste innover Letmoliveien. Den gamle XTen veier sikkert 180kg og i tilegg en voksen fører i full mc-bunad. Kroppen er dessuten blitt 18 år eldre, fra tidene jeg suste rundt på jordene med en WR 250 F med dekkene pepra med langpigg. Uansett var det skikkelig morsomt, og de skyhøye skuldrene senket seg etterhvert som jeg kjørte. Riktig morsomt blei det, og da jeg to timer senere var tilbake ved bilen, var jeg i riktig godt humør. All PMSén var borte og det eneste jeg lurte på var når jeg kunne klare å få til neste tur. Senere i februar er det klart for Rally Knuten, og der er vi er på plass.

Har du en sykkel som egner seg til litt vinterkjøring kan jeg anbefale deg å få på piggdekk og komme deg på tur. Nå er det virkelig magisk.