Nå har KTM snudd på dette og 890 SMT har på mange måter blitt det motsatte, nemlig en touring inspirert super-motard hvor motard kapasitetene er tatt enda lengere. På mange måter en mellomting mellom en Duke 890 og en 890 Adventure med en «dash» av SMC familien sier KTM selv. Det svinger noe innmari og KTM byr her på noe ingen andre har i sine porteføljer. Det finnes meg bekjent ingen touring inspirerte super motarder hvor det inngås så mange kompromisser til fordel for førerens komfort og kjøreglede.

KTM var sikre på at de nå skulle snu på flisa og gjøre den nye modellen til super-motart med touring kapasiteter og så derfor for seg at dette skulle være en hybrid mellom en Duke 890 og en Adventure 890, dog´med motard egenskaper som kunne brukes kunne matche i «hill climb løp». De justerbare WP APEX demperne og gaffelen har hele 180 mm vandring (samme bak) og for å gi sykkelen de riktig motard egenskapene har den fått 0 offset på akslingen til forhjulet, Adventure modellen har til sammenligning 25 mm. Fjærene i demperne er styrket for å gjøre sykkelen stivere og få en mer presis styregeometri. KTM har lagt med mye arbeid for å gi føreren i en helt nøytral sitteposisjon, en kirurgisk styregeometri og en sykkel som er helt i balanse. Setet som er veldig behagelig er ikke så smalt som motard-seter vanligvis er, det har en markant dump som gir verdifull støtte bak og er veldig behagelig å sitte i – lenge. Det brede styret kan også justeres 30 mm fram og tilbake slik at føreren virkelig skal kunne sitte i balanse uavhengig av lengde.

Svingarmen er helt lik Adventure utgaven ok dette fungerer kjempebra. En super-motard skal selvfølgelig ha 17 tommer store hjul og skikkelig «sticky» dekk fra Micheling Power GT. De suger bokstavelig talt.

KTM bruker selvfølgelig LC8c motoren som brukes i alle 890 modellene, men denne utgaven har fått en 20 prosents tyngre veivaksling for å gi mere moment på lavere turtall og gjennom hele turtallsregisteret. Motoren leverer også her 105 hk og 100 Nm, men oppfører seg ganske annerledes enn på de andre modellene, sykkelen trøkker deg ut av alle svinger selv på lave turtall i fjerde, femte og sjette gir, helt rått.

Instrument og førerstøtte er videreutviklet med ny logikk og grafikk på en 5,5 tommer stor skjerm. Alle bokstaver og tall er lesbare og holder i så måte en høy kvalitet. KTM holder seg til sitt velfungerende bryter panel som er logisk og lett å bruke. Det er enkelt å bla i menyene, velge kjøremodus eller justere traction som fremstilles grafisk med en sykkel og et bakhjul på en visuell slide-skala. Allerede her viser KTM hva sykkelens spesielt bruksområde og kapasiteter utenfor det ordinære!

Den største forskjellen er nok designet og den ikke så motard-aktive tanken modellen har fått. KTM ønsket å gi sykkelen et høyere tyngdepunkt og fjernet derfor de lave adventure-tankene for å få tybgdepunktet opp. Mange er opptatt av at tyngdepunktet skal holdes lavt, men det er ikke nødvendigvis ensbetydende med gode kjøre egenskaper i absolutt alle segment. På en motard er dette et genistrek, men visuelt er det helt forferdelig, ja rett og slett stygt. Tanken ser ut som om den mangler en karosseridel som skal sitte utenpå en innertank og er ikke spesielt pent for å si det forsiktig. KTM 890 SMT har et design og utseende selv en mor ha problemer med å elske, men hva betyr vel det når resultatet blir så bra som dette. KTM fortjener faktisk litt kudos for at de i det heletatt våger å lage en så stygg sykkel =0) Men de er tro mot egen design filosofi, det skal de ha.

Øvrige teknsike kapasiteter er stort sett standardisert som i KTM familien og det er helt greit. Kvikkskiftersystemet er intelligent og følger med på hvor kjapt og bestemt du girer og tilpasser seg derfor din kjørestil. Det gjør giringen til en super-herlig øvelse i alle hastigheter og i forskjellige gasspådrag.

En vanvittig festlig motorsykkel som har et stort bruksområde. Les hele testen i neste utgave av MC-avisa #5 som kommer i løssalg 25. mai.